• 14.07.2015 kl. 02:03

A place where I can feel lost

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Hvor skal jeg starte? Jeg har stirret på denne skjermen i minst femten minutter nå, men fortsatt ikke klart å få ut noen ord. Jeg har noe på hjertet. Jeg har noe jeg vil si, men jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal sette ord på det uten å høres ut som jeg er helt gal. 

Livet er en berg -og dalbane. Noen ganger går det oppover mens andre ganger går det nedover. Akkurat nå er jeg et sted i midten, men jeg kan falle ned når som helst. Det er så mye jeg ønsker å gjøre, ting jeg vil oppleve og ting jeg vil si som jeg ikke har muligheten til. Jeg vil leve. Jeg vil kjenne vinden i fjeset når jeg går ut døren. På en måte så føler jeg at verden venter på meg, uansett hvor dumt det høres ut. Jeg føler det er meningen at jeg skal være et annet sted. Jeg vil hjelpe og bidra, men er låst til skolebenken i fire år til. Det knyter seg i magen når jeg skriver det, og klumpen i halsen blir bare større og større. Jeg får lyst til å gråte. Jeg hater skolen mer enn alt på jord. Det er noe jeg tror mange ungdommer er enig i, men jeg føler jeg at mitt hat for skolen er på en annen måte. Jeg er redd for skolen, på samme måte som jeg er redd for mørket og redd for å møte nye mennesker. 

Det er rart hvordan jeg kan le og smile, mens med en gang lysene slukkes er jeg der igjen - i sengen min med tårer som renner ned over kinnene mine mens jeg stirrer ut i mørket. Jeg føler jeg ikke hører hjemme her. Jeg har så reiselyst. Jeg trenger å oppleve noe nytt for å forstå livet. Jeg vil dra et sted hvor jeg kan føle meg helt fortapt. For jeg tror på nettopp det, at man ikke finner seg selv før man har mistet seg helt. Det er en vondt følelse som ikke kan beskrives.

Jeg er så sliten. Sliten av å være her, sliten av å tenke på hvor mye jeg ikke vil være her. Det er 34 dager igjen til skolestart, og bare tanken gjør at jeg får lyst å forsvinne. Folk tar meg ikke seriøst når jeg sier jeg vil vekk, og det forstår jeg godt. Men jeg tror det er vanskelig for folk å forstå hvor mye jeg faktisk mener det jeg sier. Alt jeg ønsker er å bare forsvinne for en liten stund. Føle meg litt fortapt før jeg finner ut hvem jeg egentlig er. <3

" I don't want to learn in a classroom anymore. I want to travel and talk to people and learn that way. I want to learn as I go, gathering knowledge and not being rigorously tested on it. I don't want to lose passion in the things I like because of the worry of exams. I want to be fuelled by snippets of knowledge I gain from people and be inquisitive. School has stolen my passion for the things I'm interested in and I hate it for that."

-Anonymous

<3

19.09.2015 kl. 22:07
sinnsykt bra blogger er du
  • Marika Bentzen

    Mitt navn er Marika Bentzen, jeg er 15 år og kommer fra Bergen. En gammel sjel i en ung kropp som fortsatt prøver å finne min plass her i verden. Følg bloggen min for å lese om livet mitt, helt upyntet.


    KONTAKT


    marikabentzen@hotmail.com

    Søk

    Bla i bloggen


    Bloggdesign

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
    hits