• 08.02.2016 kl. 20:41

TOPPEN AV BAKKEN

Jeg går oppover den lange bakken, trekker et dypt pust. Det er en tidlig vinter morgen og gradstokken viser minusgrader. Kaldt. Jeg vet ikke om jeg liker det, når dagene er så mørk og kald. Det gjør meg tristere. Litt tristere. 

Jeg fortsetter å gå oppover. Bakken er lang. Egentlig så hater jeg den, men jeg pleier å gå her når jeg tenker. Ofte later jeg som at angsten min er på toppen av bakken og at jeg må komme meg til toppen hvis jeg skal klare å overvinne den. 



Folk har gått forbi mange ganger, og flere har spurt om det går bra med meg. Jeg pleier å si ja, selv om det ikke er helt sant. Jeg liker ikke å lyge, men dette er min kamp, og jeg trenger å overvinne denne kampen selv. Meg, alene.

Jeg tar meg en liten pause. Sitter meg på gjerdet, ser rundt meg. Alt føles så feil. Hvorfor skal alle rundt meg få lov til å smile, mens jeg sitter her helt tom? Hvorfor skal alle rundt meg få lov til å ha meningsløse samtaler, når jeg ikke klarer å fortelle noen hva jeg har på hjertet? Det plager meg. 

Jeg fortsetter å gå. For hvert skritt jeg tar, er jeg et skritt nærmere. Alt jeg vil er å overvinne denne angsten, men jeg er litt redd, for den har vært en del av livet mitt siden jeg var ganske liten. Tenk om jeg ikke er noe uten angsten. Tenk om angsten er meg. Det skjærer seg i magen, men jeg fortsetter å gå. Folk snakker om angst som om det ikke er noe, tenker jeg. Men angst er ikke bare angst, det ligger så mye mer bak det. Alle de slitsomme tankene, følelsen av å aldri være god nok og følelsen av å ikke klare å si det du vil si. Når en ikke snakker, da danner menneskene rundt deg sin egen tolking. De lager sine egne historier, og veldig sjeldent er disse historiene sanne.



Nå ser jeg toppen litt bedre, men den er fortsatt langt unna. Beina begynner å bli sliten og jeg er svimmel, men jeg kan ikke gi opp nå. Ikke enda. Jeg kan ikke gi opp igjen, for jeg har troen på at jeg kan klare dette. Jeg kan ikke gi fra meg den troen på meg selv.

Da kommer jeg ingen vei. 

-M


Jeg hadde satt stoor pris på om du hadde likt facebooksiden min HER. 
 
Follow

 

 

 

  • Marika Bentzen

    Mitt navn er Marika Bentzen, jeg er 15 år og kommer fra Bergen. En gammel sjel i en ung kropp som fortsatt prøver å finne min plass her i verden. Følg bloggen min for å lese om livet mitt, helt upyntet.


    KONTAKT


    marikabentzen@hotmail.com

    Søk

    Bla i bloggen


    Bloggdesign

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
    hits