• 26.04.2016 kl. 19:45

EN ENSLIG LITEN REGNDRPE

Jeg er et kaos. En storm, et vilt uvr, fanget i en enslig liten regndrpe. Et fullstendig kaos. Ordene kommer ikke ut lenger, kroppen har sluttet funke. Jeg tapte, igjen. Jeg har ikke klart skrive ordentlig en gang, og det er noe av det jeg faktisk er flink til. Jeg var glad.. Skikkelig glad - men n fler jeg at jeg blir straffet for det. For jeg har jo ikke lov til vre glad? Det er hvertfall det stemmen i hodet mitt forteller meg hver kveld. 

Jeg br sikkert ikke skrive dette engang, men det er det eneste jeg fr til. Jeg m f ut ordene, fr jeg kveles av dem. Livet er et eneste stort rot, og det er hodet mitt ogs. Hva gjr jeg galt? Jeg forstr ikke. Hvorfor blir jeg straffet? Har jeg ikke gjort akkurat det du ba meg om? Jeg er redd for vre glad, fordi jeg vet at jeg ikke kan vre glad for alltid, og at jeg faller ekstra hardt nr gleden forsvinner igjen. Redd for vre trist, fordi da frykter jeg at jeg aldri vil bli glad igjen. Det er en ond sirkel. En evig ond sirkel.



Jeg er s sliten. Kroppen min jobber s innmari hardt for ikke kollapse, og hodet mitt prver henge med. Jeg skal ikke grte, jeg skal ikke le. Hva er det du vil? Jeg vil bare bli ferdig med dette. At det skal vre en periode i livet mitt som jeg kan tenke tilbake p vr glad for at den har gjort meg sterkere. Men jeg trenger at det forsvinner, uten at det tar meg med seg. Er det rart jeg er redd, nr angsten har blitt en av mine nrmeste?

gud hvor mye jeg hater det ordet. Angst. Jeg blir kvalm. Hvorfor er det en ting? Hvorfor er det meg? Jeg drmmer om at denne kaotiske stormen en dag vil forsvinne, at det bare er et bilde fra fortiden som jeg kan se tilbake p. Er det for mye be om? Er det feil av meg? Jeg vet ikke hva jeg skal tro lengre. Jeg har mistet troen p at dette en gang kommer til vre en erfaring,  som jeg opplevde en periode i livet mitt. Kanskje dette er meningen. Jeg vet ikke. Jeg vet ingenting. 

Jeg balanserer p en line. Hvis du kommer borti meg bare en forsiktig gang, da faller jeg ned. 

-M


JEG HADDE SATT STOR PRIS P OM DU LIKTE FACEBOOKSIDEN MIN HER. 

FLG MEG GJERNE P INSTAGRAM - @MARIKABENTZEN

YOUTUBE - HER

  • 01.03.2016 kl. 17:30

JEG GRT, JEG FLTE OG JEG FORTALTE

I dag gjorde jeg noe jeg aldri trodde jeg skulle gjre. Jeg grt, jeg flte og jeg fortalte. Jeg fortalte mamma og pappa hva som er vanskelig. Og vet dere hva? Jeg er s forbanna stolt. Stolt over meg selv. Jeg har aldri vrt en person som er flink til snakke med andre om flelsene mine, men det er noe jeg alltid har nsket gjre. Nr man sitter med en storm inni seg er det ingenting som hjelper mer en fortelle. Hvertfall ikke for meg. 



 

Jeg har gtt til bup en god stund n, og mye av tiden har vi snakket om det som er vanskelig for meg og forberedt hva jeg skal si til mamma og pappa. Jeg har gruet meg innmari mye fordi jeg har vrt redd for bli misforsttt, men jeg vil at de skal vite og i dag fortalte jeg dem litt. Det er fortsatt mer jeg m fortelle, men jeg m ta det steg for steg. Det er ikke lett fortelle menneskene du er mest glad i at du har det vondt, eller hvorfor du har det vondt. 

Jeg er evig takknemlig for at jeg har to s fantastiske og unike foreldre. Det kan ikke vre lett forst meg nr jeg ikke forteller. Jeg har alltid nsket at de skal se ting fra mitt perspektiv, og forst, men i dag inns jeg at jeg kanskje br se det litt fra deres perspektiv ogs. 

Jeg fler meg ti kilo lettere. 

-M


Jeg hadde satt stoor pris p om du hadde likt facebooksiden min HER. 

Flg meg gjerne p instagram - @marikabentzen

  • 24.02.2016 kl. 00:28

REDD FOR VRE GLAD

Det er helt stille, jeg sitter inne p rommet mitt og det er mrkt. Klokken er 22:47, og jeg br vel egentlig sove.

Jeg skroller gjennom noen gamle bilder og begynner grte. Ikke fordi jeg er trist, men fordi jeg er redd. Jeg ser p bildene og den jenten jeg ser smiler fra re til re. Jeg har vrt inni en god periode n de siste ukene, men jeg er redd for fortelle det til noen og redd for innse det selv - for jeg vet at hvis jeg er glad s kommer jeg til falle ned igjen etterp, og fallet vil vre mye hardere. Jeg er redd for vre glad. Livredd faktisk. Det er s forbanna teit. Jeg skulle vrt superfornyd med endelig ha det bra, eller bare ha en god periode - men jeg klarer ikke. 



REDD FOR VRE GLAD

Jeg skroller videre. Fler bilder, fler minner. Jeg fr en klump i magen. Hvorfor skremmer det meg? Jeg stiller meg det sprsmlet. Hvorfor Marika? Hvorfor kan du ikke bare vre glad for en gangs skyld? Det er hplst, men svaret gir s mye mening. Jeg har lyst til sl et hull i veggen, skrike i puten - men hva hjelper det? Jeg prver s hardt. Jeg prver s hardt vre en glad person for menneskene rundt meg og meg selv, men det er s vanskelig. 

Jeg smiler og jeg ler, men jeg er mest redd. Det er nesten som om jeg venter p at noe galt skal skje. Jeg forbereder meg oppe i hodet mitt, jeg skriver og jeg tenker. Hvorfor fr jeg ikke lov til vre glad? Jeg tror jeg er redd for det ukjente. Redd for hvor hardt jeg kommer til falle ned hvis jeg frst kommer meg opp. Jeg ser det for meg, heletiden og jeg vil ikke tenke p det. 

Jeg begynner liksom bli litt lei. Lei av alltid tenke p hvordan jeg har det og hvor hodet mitt er. 



 

Jeg heter Marika og jeg er redd for vre glad.

  • 23.02.2016 kl. 15:07

KOM DEG UT AV DEPRESJONEN

Jeg vil starte dette innlegget med si at jeg er ingen ekspert, s det kan godt hende at disse punktene ikke fungerer for akkurat deg. Punktene under er ting som har funket og funker for meg, og jeg tenkte at det ville vre en fin ting dele med dere. vre deprimert eller har angst er s utrolig vondt og slitsomt, s jeg hper noen av disse rdene kan hjelpe hvertfall n av dere. Det ville vrt nok for meg. 

1. Skriv! Sitt deg ned med dagboken din, et blankt ark eller pcen og skriv. Skriv ned alt du holder p inni deg, fler, eller ikke fler. Skriv om regnet som dunker p ruten din, vinden i hret nr du gr ut dren og alt annet du legger merke til. Jeg har begynt skrive dagbok hver dag, og det hjelper faktisk mer enn jeg trodde. Dagboken blir som et lite lager for tankene og flelsene mine.

2. Snakk med noen! Det hjelper alltid snakke med noen. Enten det er besteveninnen din, foreldrene dine eller psykologen din. Det er vel ikke den enkleste tingen gjre, men du blir kvitt 10kg fra skuldrene nr det er over. Jeg er ikke flink til snakke med andre om flelsene mine, men psykolog har hjulpet meg og jeg fler meg alltid litt lettere nr jeg gr derfra. 



3. Hr p musikk. Musikk er et sprk alle forstr og jeg tror det er det som har hjulpet meg mest. G ned p rommet ditt, sett p hytaleren og syng for full hals! Vis alle flelsene dine. Grt, le og skrik med hodet inn i puten. Ha musikken s hyt at du ikke kan hre tankene dine. Musikk har vrt min mte kommunisere p mange ganger - og det hjelper. Det hjelper virkelig. 

4. Grt. Jeg tror mange er redd for grte, inkludert meg selv. Jeg har aldri turd grte foran andre med mindre det er noe trist p tv, men jeg kunne nske jeg turde det. grte er en s utrolig viktig ting. Gi deg selv lov til grte. Vit at det er greit. Jeg jobber med saken. 

5. Kom deg ut av huset! Ikke sitt alene p rommet ditt hver eneste dag. Da forsterker du bare angsten/depresjonen. Finn p noe gy! Ta med deg en venn p kino, ha en jentekveld, dra p trening etc. Du kan utfordre deg selv, dra p et spennende eventyr eller gjre noe du aldri har gjort fr. Hvis du ikke vil dra til et sted hvor det er masse mennesker - ta deg en tur i skogen. Ta med deg kamera og ta bilder som du kan vise til resten av familien nr du kommer hjem igjen. 

6. Finn deg en hobby. Finn deg noe du interesserer deg for. Det kan vre mye. Baking, trening, blogging, tegning etc. En hobby som fr deg til tenke p noe annet og samtidig gjr deg glad!



7. Le. Latter forlenger livet, er det ikke det de sier? Se p morsomme youtube klipp, ha en kosekveld med familien din eller finn p noe kjekt. Jeg elsker le og tror at det er noe av det viktigste for at vi skal ha det bra. 

8. F i deg nok svn. Svn er utrolig viktig og du m verken f for lite eller for mye av det. Hvis du ikke fr sove? St opp! Ikke ligg i sengen vent p at du skal sovne. St opp og ikke legg deg igjen fr du kjenner at du er skikkelig trtt. 

9. Ikke stress. Stress er utrolig slitsomt. Jeg slet lenge med stress pga skole, men det er bedre n fordi jeg tok tak i det. Snakk med lreren din s kan dere sammen finne en lsning som gjr at du slipper alt stress med skolearbeid, prver etc. Det aller viktigste er at du kommer deg p skolen! For unng stress andre steder er det andre ting som gr an gjre. Planlegg - sett deg ned hver sndag og planlegg uken. Hva skal du gjre, hvor skal du, og hvem skal du med?  

10. Finn tid til deg selv. Ta deg et bad eller en lang dusj, gre gjennom hret ditt, ta p deg neglelakk og smr deg inn med en god bodylotion. Ta p nytt sengety og les en god bok, s fler du deg mye bedre. Jeg pleier av og til tenne duftlys p rommet mitt ogs bare for f det litt mer koselig. St opp om morgenen og fortell til deg selv i speilet "jeg ser fantastisk ut idag" selv om du ikke mener det. Dette kan gi deg bedre selvitllitt og fr deg til fle deg ti ganger bedre nr du gr ut dren. 

-M


Jeg hadde satt stoor pris p om du hadde likt facebooksiden min HER. 

Flg meg gjerne p instagram - @marikabentzen

  • 21.02.2016 kl. 13:55

JEG VIL SKRIVE EN BOK


Jeg er en gammel sjel i en ung kropp. Det er ordene jeg svarer nr noen spr meg hvordan jeg vil beskrive meg selv, og jeg tror det stemmer ganske bra. Jeg tenker mye, og det kan vre helt forferdelig til tider, men samtidig s er jeg veldig glad for det. Jeg fler s mye mer. Selv om flelsene mine gjr meg utrolig srbar, s er jeg glad for at jeg har de ogs. En dag vil beina mine slutte bre kroppen min og drmmene jeg en gang har hatt vil bare forbli drmmer, eller minner. Bloggen vil bare vre en gammel blogg og tankene vil bare bli enda en tanke. Eller jeg kan glemme alt. Hvem vet? 



Alle de tomme nettene med hodet mitt fullt av tanker. Alle nettene jeg fler meg hpls, forelsket eller glad. Jeg vil skrive om de. Jeg vil skrive om de dagene jeg har en storm inni meg og ingenting er som det skal. De dagene jeg ikke fler meg sett og de dagene jeg ikke ser annet en mrket. Jeg vil skrive om de dagene jeg har s drlig selvtillit at jeg ikke klarer stikke foten ut dren, eller se andre mennesker. Jeg vil skrive om hvordan det var vokse opp som "dritten i midten", hvordan det er fle at du mangler noe og hvordan det er leve uten egentlig fle at du lever. Hvordan det er miste seg selv.

Jeg vil ogs skrive om de fine tingene. De dagene jeg sovner med det strste smilet p munnen fordi jeg har hatt en fin dag, de gangene jeg har vrt s hplst forelsket at jeg ikke har visst hvor jeg skal gjre av meg og de dagene jeg utfordrer meg selv. Jeg vil skrive om meg selv som 12 ring, da jeg hadde den strste Lil Wayne plakaten p rommet mitt og alt jeg nsket i verden var bli en kjent rapper eller hiphop danser. Hvordan det var f en lillesster da jeg var 8 r, som i dag er min aller beste venn, og hvordan tingene jeg opplever gjr meg sterkere. 



Jeg har vrt gjennom s mye allerede n som 15 ring. Bde godt og vondt - og jeg vil dele det. Som jeg har sagt mange ganger fr, s er livet som en berg- og dalbane. Vi har alle oppturer og nedturer, gode dager og drlige dager. Jeg vil vise folk at det er greit. At det er greit fle seg helt fortapt uten vite hvorfor. At det er snn det er vre menneske. For det er jo det vi alle er. Mennesker. S like men samtidig s forskjellige. Vi er formet av forskjellige historier og erfaringer, og det er en bra ting. Det gjr oss unik p hver vr mte - vi tenker forskjellig og vi har forskjellige flelser. Det er greit det ogs. 

Jeg vil skrive en bok. De ordene har jeg hatt i hodet mitt s lenge n. En dag, vil jeg utgi min egen bok om mitt eget liv. Jeg vil drmme meg bort, vre alene og skrive om det jeg har erfart i livet. Jeg vil skrive om meg selv, men ogs alt og alle rundt meg. Jeg vil skrive en bok som er rlig, trist og glad. En bok full av ekte flelser. Jeg vil at folk skal grte, le, fle og tenke nr de leser den. At de skal lre noe, og at de leser siste side med et tomt blikk. 

-M


Jeg hadde satt stoor pris p om du hadde likt facebooksiden min HER. 

Flg meg gjerne p instagram - @marikabentzen

  • 18.02.2016 kl. 19:31

TAKK



TUSEN TAKK



Tusen tusen takk for alle de fine tilbakemeldingene jeg har fått i det siste både her på bloggen og andre steder. Jeg merker selv at jeg av og til glemmer å vise hvor takknemlig jeg er, så det er noe jeg skal bli flinkere til! Det er rart hvordan et lite klikk innpå kommentarfeltet på bloggen kan gjøre dagen min bedre. Jeg har det bra om dagen, og jeg tør endelig å innrømme det. Det er som en berg- og dalbane. Noen ganger har jeg det bra, og andre ganger ikke. Men det er greit. Det viser meg bare at jeg er et menneske, som alle andre. Bloggen er med meg uansett. Tusen takk for at dere gjør meg glad. ♥

-M


Jeg hadde satt stoor pris på om du hadde likt facebooksiden min HER. 

Følg meg gjerne på instagram - @marikabentzen
 

  • 15.02.2016 kl. 16:26

NY UKE


HAPPY MONDAY

Mandag igjen! Jeg fler de to siste ukene har gtt veldig raskt, noe jeg syns er utrolig positivt. Jeg har lyst si at jeg har det bra akkurat n, men hver gang jeg forteller noen, eller meg selv, at jeg har det bra s gr det rett nedover - s jeg skal ikke si det rett ut. Dere skjnner hva jeg prver si. Mandag, mandag, mandag - jeg vet ikke helt hva jeg syns om mandagen, men jeg vil pst si at dette begynner bli en ukedag jeg liker, kanskje favoritten. Ny uke, ny energi. Eller tar jeg helt feil? Jeg liker tross alt fredagen ganske godt ogs.

♦♦♦♦♦♦

Jeg har faktisk laget noen planer for denne uken! Jeg er en person som liker ha alt planlagt, s i gr fikk jeg avtalt noen planer med et par av venninnene mine. I dag tok meg og noen venninner turen bort p ikea etter skolen hvor vi spiste litt og bare snakket om alt og ingenting. Jeg har ogs fikset brynene mine i dag, noe jeg virkelig trengte. Har spart en stund n, s det var deilig f orden p de igjen. Resten av uken har jeg planer om blogge, jobbe med skolearbeid, trene, vre med venninner og s blir det kanskje en liten jentekveld til helgen. Kanskje jeg finner p noe mer gjre etterhvert ogs. Jeg syns det er mye lettere komme meg p skolen hvis jeg har noe glede meg til nr jeg er ferdig, s vi fr se hva jeg finner p!

Jeg nsker dere alle en super mandag!Mlet mitt for de kommende ukene er bli mer positiv - husk at bare et lite smil eller en hyggelig hilsen kan hjelpe veldig mye p humret. Enten det er til foreldrene dine nr du str opp om morgenen eller en fremmed du gr forbi p gaten. Ha det i bakhodet, s kan du gjre noen glad! Vi snakkes.

-M

  • 08.02.2016 kl. 20:41

TOPPEN AV BAKKEN

Jeg gr oppover den lange bakken, trekker et dypt pust. Det er en tidlig vinter morgen og gradstokken viser minusgrader. Kaldt. Jeg vet ikke om jeg liker det, nr dagene er s mrk og kald. Det gjr meg tristere. Litt tristere.

Jeg fortsetter g oppover. Bakken er lang. Egentlig s hater jeg den, men jeg pleier g her nr jeg tenker. Ofte later jeg som at angsten min er p toppen av bakken og at jeg m komme meg til toppen hvis jeg skal klare overvinne den.



Folk har gtt forbi mange ganger, og flere har spurt om det gr bra med meg. Jeg pleier si ja, selv om det ikke er helt sant. Jeg liker ikke lyge, men dette er min kamp, og jeg trenger overvinne denne kampen selv. Meg, alene.

Jeg tar meg en liten pause. Sitter meg p gjerdet, ser rundt meg. Alt fles s feil. Hvorfor skal alle rundt meg f lov til smile, mens jeg sitter her helt tom? Hvorfor skal alle rundt meg f lov til ha meningslse samtaler, nr jeg ikke klarer fortelle noen hva jeg har p hjertet? Det plager meg.

Jeg fortsetter g. For hvert skritt jeg tar, er jeg et skritt nrmere. Alt jeg vil er overvinne denne angsten, men jeg er litt redd, for den har vrt en del av livet mitt siden jeg var ganske liten. Tenk om jeg ikke er noe uten angsten. Tenk om angsten er meg. Det skjrer seg i magen, men jeg fortsetter g. Folk snakker om angst som om det ikke er noe, tenker jeg. Men angst er ikke bare angst, det ligger s mye mer bak det. Alle de slitsomme tankene, flelsen av aldri vre god nok og flelsen av ikke klare si det du vil si. Nr en ikke snakker, da danner menneskene rundt deg sin egen tolking. De lager sine egne historier, og veldig sjeldent er disse historiene sanne.



N ser jeg toppen litt bedre, men den er fortsatt langt unna. Beina begynner bli sliten og jeg er svimmel, men jeg kan ikke gi opp n. Ikke enda. Jeg kan ikke gi opp igjen, for jeg har troen p at jeg kan klare dette. Jeg kan ikke gi fra meg den troen p meg selv.

Da kommer jeg ingen vei.

-M


Jeg hadde satt stoor pris p om du hadde likt facebooksiden minHER.

Follow

  • 03.02.2016 kl. 21:48

TFFE VALG

Om ikke lenge m jeg ta et av de vanskeligste valgene jeg noensinne har tatt. Ungdomsskolen er snart over og i mars er siste fristen til levere inn sknad til de skolene jeg vil ske p. Jeg friker ut, for jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjre nr jeg er ferdig p ungdomsskolen. De aller fleste har jo bestemt seg for hvilke skoler de skal begynne p allerede, men jeg? Jeg vet ikke om jeg skal g p skole etter sommeren. Som dere sikkert har lest altfor mange ganger i mine tidligere innlegg s suger skolen all livsgnisten ut av meg og det er det siste jeg trenger akkurat n.



Skolen har lrt megmasse, men ingenting om hvordan jeg skal ta vare p meg selv og hvorfor det er s viktig. Jeg tror jeg trenger et r p finne meg selv og finne ut hva og hvor jeg vil i livet. Jeg vil ikke lre i et klasserom. Jeg vil reise, oppleve, erfare og snakke med andre mennesker p veien. Jeg vil samle kunnskap og ikke fle jeg blir testet hver gang jeg lrer noe nytt. Jeg vil ikke miste interessen for det jeg liker fordi jeg bekymrer meg over skole og eksamener. Jeg trenger gjre noe annet. Noe som fr meg til fle meg som meg igjen. Noe som gir meg inspirasjon og mot til og fortsette. Det gjr ikke skolen. I hvertfall ikke n.

Det er en stor avgjrelse jeg m ta, og jeg m vre 110% sikker p valget. Herregud, jeg blir gal. Jeg er redd for skuffe noen, skikkelig redd, men jeg er ndt til ta dette valget for meg og ingen andre. For en gangs skyld er jeg ndt til tenke p meg selv og hva som er best for meg. Jeg har fortsatt litt tid igjen til bestemme meg, men jeg blir gal av tenke p det hele tiden. Jeg vil egentlig bare f det oversttt slik at det ikke vil vre en vei tilbake.




Om jeg velger ta et frir s vil jeg at folk skal forst at dette er ikke noe jeg gjr fordi jeg er lei av skole, det tror jeg de fleste ungdommer er. Jeg gjr det fordi jeg sliten bde psykisk og fysisk og jeg trenger noe som gir meg livsgnisten igjen. Jeg mlre meg hvem jeg er fr jeg lrer alt annet. Jeg tror det er viktigere for meg. Jeg ville noklrt masse av erfaringen ogs. S da er vel egentlig sprsmlet om jeg skal g vgs eller ta et frir etter ungdomsskolen? Kanskje kan jeg kan g p skole i utlandet for f en forandring? Jeg fr vel tenke p det en liten stund til fr jeg tar noen avgjrelser. Hvis det er noen av dere som har hatt eller skal ha et frir s tar jeg veldig gjerne imot ideer eller tips til hva jeg kunne gjort et helt r.

-M

  • 27.01.2016 kl. 21:05

DETTE VIL JEG GJRE I 2016

N er vi snart ferdig med den frste mneden i 2016. Jeg vet egentlig ikke hva jeg syns s langt, blandede flelser. Men et nytt r er det, og det er ingenting jeg kan gjre med det, s jeg har lagd en liten liste med ting jeg vil gjre i lpet av ret. Kanskje jeg tilfrer fler ting p listen etterhvert.

- Lese flere bker.Jeg har alltid vrt skikkelig glad i lese bker, men det siste halvret har jeg helt glemt det bort. Jeg har mange bker p bokhyllen min som venter p bli pnet, s n gleder jeg meg til drmme meg vekk i en god bok.


Bilder fra weheartit

- Bli flinkere til sminke meg.Jeg har ftt masse ny sminke til jul og syns det har blitt mye gyere, s jeg skal prve bli flink til sminke meg og kanskje prve ut litt nye ting.

- Reise.Bare skrive det ordet fr det til krible i fingrene mine. Jeg ELSKER reise. Dette ret hper jeg og f gjre mye av det, og vi har allerede bestilt to sydenturer i sommerfeien s n gleder jeg meg vilt til dra. Heldigvis er det ikke s altfor lenge til.

- Utfordre meg selv.Jeg vil prve litt nye ting og gjre ting som jeg ikke har turd fr.



- Godta ting slik som det er.Jeg erndttil bli flinkere til det. Det er greit ha en drlig dag, eller ti.

- Ta bedre vare p minner.Jeg vil investere i nytt og bedre kamerautstyr, og flere kameraer snn at jeg alltid fr tatt det med meg. Jeg skal ogs bli flinkere til ta bilder og sette de inn i album slik som var vanlig fr. Jeg syns det er en mye finere mte ta vare p minnene p!

- Finne ut hvem jeg er.Dette er noe jeg virkelig hper oppn fr ret er omme. Det er ingenting jeg nsker mer akkurat n enn finne ut hvem jeg er som person og hvor jeg er p vei. Hvor framtiden bringer meg og rett og slett.

Har dere noe dere vil gjre i 2016?

-M

  • 02.01.2016 kl. 14:34

FORANDRINGER

Jeg starter ret med nytt design og forhpentligvis ny bloggmotivasjon. Som jeg har sagt fr s elsker jeg blogge, og bloggen har blitt som en dagbok for meg, s jeg skal prve oppdatere oftere. Jeg skal sette opp en plan om hva jeg kan blogge om framover, ogs flge den s godt jeg kan. Det er utrolig vanskelig finne ting man kan skrive om, men jeg skal prve finne den kreative siden min. Hvis det er mulig da.

Forandring - et stikkord som skal vre med meg mye i 2016.Det er s mye jeg nsker forandre dette ret, bde ting med meg som person og andre ting som bloggen, skolen og slike ting. Jeg skal bli flinkere til holde motivasjonen oppe og prve vre litt mer positiv. Det kan bli en utfordring, men jeg skal gjre mitt beste.



Jeg er fortsatt ikke helt klar for det nye ret, men n har jeg ikke annet valg enn bare hoppe i det, s jeg tar utfordringen. Selv om det er masse tffe valg som skal tas i r, s er det ogs ting jeg ser fram til. Reise, finne ut hvem jeg er, bli ferdig med ungdomsskolen, lese flere gode bker og oppleve nye ting. Jeg hper virkelig jeg klarer finne ut hvem jeg er dette ret og bli fornyd med meg selv.

-M

  • 01.01.2016 kl. 03:25

NEW YEAR THOUGHTS



HAPPY NEW YEAR

Dag 1 av 365. Jeg har blandede flelser for dette nye ret.Tankene er egentlig ganske tomme og jeg har veldig lyst til grte. Jeg var ikke helt klar for dette ret enda, for jeg vet at det kommer til bli 365 nye dager og mange vanskelige valg og avgjrelser som skal tas. 2015 var ikke snill med meg og mageflelsen sier meg at 2016 ikke blir bedre. Jeg er ikke klar helt enda. Jeg er ikke klar for nye utfordringer og nye tffe valg. Viktige valg. Ikke aner jeg hvor jeg er p vei heller, eller hvem jeg er. For hvem er egentlig Marika? Det har jeg veldig lyst til finne ut av.



Jeg skal prve s godt jeg kan komme meg gjennom siste halvret av ungdomsskolen, s fr vi se hvor livet frer meg. Jeg skal prve fokusere p meg dette ret. Prve finne meg selv og legge andre ting litt til siden. F nye erfaringer, bde drlige og gode. Erfaringer som jeg kan lre av og ta med meg videre. Finne ut hvem jeg er og hva jeg vil.

2016 jeg ber deg om vre snill mot meg. Vr s snill.
  • 12.12.2015 kl. 23:14

FR ELLER SIDEN



N er det en stund siden jeg har vrt innom her. Det har ikke hendt s mye siden sist annet enn at vinteren er p vei. Jeg vet ikke om jeg liker vinteren. Den er s utrolig vakker, men samtidig s kald og mrk. Jeg kjenner det fr meg til lengte etter late dager p stranden i Spania. Dagene erlange, og skolen tar mye av tiden min, men jeg har savnet blogge. Jeg liker at jeg har en plass hvor jeg kan skrive akkurat hva jeg vil, nr jeg vil. Bloggen har blitt en del av meg de siste rene og selv om jeg alltid kan miste motivasjonen i perioder, s er det alltid her jeg ender opp igjen.


Jeg sier ikke at jeg er tilbake p bloggen for fullt, eller kanskje jeg er det. Om neste innlegg blir publisert imorgen eller om to uker det vet jeg ikke. Jeg bare vet at jeg har savnet bloggen, jeg har savnet ha et sted hvor det bare kan 'handle om' meg og mine rlige tanker. Jeg jobber fortsatt med finne meg selv, men jeg vil ha bloggen med meg p den reisen. Reisen om finne ut hvem jeg er og hvor jeg er p vei. Tankene er overalt om dagen, men jeg krysser fingrene for at de ender opp p riktig plass. S da snakkes vi, fr eller siden.

-M

  • 25.10.2015 kl. 23:37

'DE KJEKKE UNGDOMSRENE'

Skole. Det verste ordet noensinne. I snart ti r har jeg gtt p skole, jeg har sittet p rven hver eneste dag, blitt tvingt til jobbe med masse ting jeg ikke har bruk for. Masse meningslse ting, som vi ikke engang vet om er sanne. For hva som skjer? Jeg sitter i klasserommet som jeg snart har hatt i tre r, foran meg str lreren min prater om alt og ingenting. Ting jeg ikke vil vite, ting jeg ikke trenger vite. Med en gang jeg tar foten ut av skoledren og er p vei hjem er alt dette glemt. Alt jeg skulle ha lrt de seks timene jeg har satt p rven er borte. Det gr inn det ene ret og ut det andre. Enkelt og greit.

Skolen har tatt fra meg s mye mer en det den har gitt meg. For hva har skolen gitt meg egentlig? Annet en trtte morgener, trer, mobbing og smerte i hele kroppen? Ingenting. Ikke en eneste ting. Hva skal jeg svare nr jeg fr barn og de lurer p hva jeg gjorde nr jeg var liten? Skal jeg fortelle de at jeg satt vken til midt p natten grt p grunn av en vanskelig lekse, eller en framfring jeg gruet meg til? Det blir s feil. Hvor er de 'kjekke ungdomsrene' alle snakker s mye om?



Kroppen min bobler av frustrasjon. For jeg drar p skolen, jeg gjr som jeg fr beskjed om og jeg prver virkelig alt jeg kan for komme meg gjennom dagen. Men har jeg noe valg? Det er nettopp det jeg ikke har. Hver dag er jeg ndt til gjre oppgaver, jeg m lese hyt for klassen eller kjempe meg gjennom gymtimene som jeg virkelig hater. Gymtimene som er en stor del av angsten min. Og alt det bare fordi noen ber meg om gjre det. Det er s surt. S forbanna bittert.

Akkurat n ligger jeg i sengen. Jeg burde lagt meg til sove, men jeg hater tanken av at jeg m vkne igjen om tte timer fordi jeg skal p skolen. Skolen tar fra meg all livsgnisten, og det er ingenting jeg kan gjre med det.

  • 15.10.2015 kl. 00:33

HVEM ER JEG

Det er s mye jeg har i hodet, s mye jeg vil fotelle. Men som vanlig, s kommer det ingenting ned p papiret. Tankene mine er over alt om dagen, og uansett hvor fin dagen har vrt s sitter jeg alltid igjen med en forferdelig flelse inni meg.

En flelse som ikke kan beskrives. Det m fles, men det unner jeg ingen. Jeg fler meg s tom, men har samtidig s mye jeg vil sette ord p. Jeg ligger godt pakket under dynen, lyset er sltt av og alt er helt mrkt. Det er rart tenke p hvor mange hemmeligheter disse fire veggene p rommet mitt skjuler. Noen fine, noen morsomme, men aller mest vonde.



Jeg lurer p hvem jeg er. Det er noe jeg tenker ekstremt mye p. Jeg er drittlei av vre den sjenerte jenten som aldri sier noe eller blir med p ting. Nr jeg er s stille s fyller folk stillheten min med sin egen tolkning. De danner sine egne historier. Historier som jeg veldig sjeldent har valgt selv, som betyr at disse historiene ikke er ekte. Jeg hater mer enn alt ikke trre snakke med nye mennesker, men det er ikke noe jeg har valgt selv.

Jeg vet ikke om jeg vil vre den jenten som pynter seg hver dag og gr gjerne med litt finere klr eller hun som har litt mer rocka stil og ikke har noe imot en drlig hrdag. Kanskje er jeg ingen av delene? Vil jeg kanskje vre hun som gr i joggedress hver dag, med sminken fra grsdagen og hret i en rotete hrdott? Jeg er et strre sprsmlstegn enn noen gang. Aldri hadde jeg trodd at det skulle bli s vanskelig finne meg selv.



Jeg trodde det var s tidlig som i barnehagen man fant ut av slikt. Er det ikke da du finner ut om du liker rosa eller bltt? Jeg fler jeg er 1000 forskjellige mennesker i en person. Jeg aner ikke hva jeg vil, hvor jeg skal eller om jeg kommer meg opp fra sengen imorgen.
  • 03.10.2015 kl. 18:02

HVERT ENESTE SEKUND


For millioner av jenter verden over er skolehverdagen et mareritt.Hvert enestesekund blir fire jenter utsatt fortrakassering, vold og overgrep p skolen eller skoleveien. Overgriperne er medelever, lrere og menn i lokalmiljet. Jeg kjenner jeg det bobler inni meg av sinne og frustrasjon. Det er p ingen mter greit at jenter skal vre redd for g ut dren i frykt om bli trakassert. Pingen mter. Skam gjr at mange av disse utsatte jentene er redde for fortelle om hva de har blitt utsatt for. Ofte ogs p grunn av at de vil beskytte familiens re, og at de frykter straff. Tenk holde p noe slikt inni seg uten trre fortelle det til noen. Den flelsen m vre s forbanna urettferdig. Og det er ikke greit i det heletatt. Det er s langt ifra greit som man kommer.Lover som skal hindre overgrep mot jenter brytes fire ganger i sekundet, hvor sinnsykt er ikke det?



Konsekvensene av dette er at mange jenter slutter p skolen.Og uten fullfrt utdanning er det vanskelig skape en trygg fremtid. Jeg syns det er s feigt - at personer kan delegge en jentes liv p den mten. alltid mtte vre redd for g til eller fra skolen. vre redd for vre p skolen. I klasserommet, i korridorene eller til og med p busstoppene.

I r setter Plan skelys p denne grusomme praksisen som foregr i det skjulte. I jenteaksjonen 2015 vil vi vise og fortelle hva jenter utsettes for av trakassering og vold, og slik skal vi pne verdens yne for hvor brutal virkeligheten er for jentene som rammes.

N kan DU bidra til forsvare jentenes rettigheter ved g inn p minlov.no og med et enkelt tastetrykk vedta Min lov. (Eller du kan vedta Min lov ved trykke p knappen i boksen under).

#minlovblogg


  • 16.09.2015 kl. 16:12

BITCH I'M FABULOUS

Jeg sitter her i mrket p rommet mitt og stiller meg selv sprsmlet; hvem er jeg? Jeg har tenkt mye p det i det siste, men jeg har egentlig ikke helt klart gi meg selv et svar. Hvordan er jeg som person, hvilken stil skal jeg ha, hvordan vil jeg at andre skal opfatte meg, hva er det jeg kan og ikke kan gjre? Det er s mange sprsml uten svar. Jeg stiller meg det sprsmlet ofte og jeg hater at jeg aldri kan svare p det. Isteden for prve finne ut hvem jeg er selv, s prver jeg vre den personen alle andre vil at jeg skal vre. Hvorfor? Nei, si det. Jeg aner ikke, men jeg vet at altfor mange ungdommer har det snn.



Jeg syns det er dumt atdenne "selvtilliten" har s stor makt over en person at den kan bestemme hva du kan - og ikke kan gjre. Det blir jo helt feil. Vi er ca. 7 milliarder mennesker i verden,men likevelbruker vi tid p imponere folk som ikke engang liker oss, folk vi ikke liker selv engang. Det er s rart. Av alle de 7 milliardene, er det mennesker som er akkurat som meg og deg, men vi legger ikke merke til det, fordi vi er for opptatt med bry oss om hva andre rundt oss gjr og tenker.

Jeg lurer p hvordan det hadde vrt hvis alle verdens mennesker mtte g med bind for ynene i bare en eneste dag, ville vi da vrt mer selvsikker?For hvor mange ganger har du ikke sttt i speilet fortalt deg selv 'jeg ser helt jvlig ut'? Hvor ofte finner du ikke noe feil med deg selv, som du fler alle andre legger merke til? De dagene da alt med deg bare er feil, feil, feil. Jeg tror vi alle har de dagene, men tenker vi noen ganger p det positive? I steden for alltid leite etter det negative, kanskje vi skal begynne tenke p de positive tingene ved oss selv?

Bitch, I'm fabulous.

  • 13.09.2015 kl. 20:50

Noe mer


N er det ikke s veldig lenge til jeg er ferdig p ungdomsskolen.Det friker meg ut, for jeg aner ikke hva jeg skal gjre til neste r. Vidergende sier de fleste, men jeg? Jeg tror helt rlig at jeg ikke klarer g p skole neste r. Jeg slilter s vanvittig med dette ret allerede og jeg har svidt begynt. Jeg har egentlig mistet litt hpet, for dette er ikke snn jeg nsker ha det. Jeg er dritt lei av vkne hver dag og fle meg helt tom og delagt. Jeg er dritt lei av g rundt fle at det er noe mer for meg, noe annet, uten kunne finne ut hva.

Dette har plaget meg veldig mye de siste ukene. Jeg blir s frustrert av ikke vite, samtidig som alle rundt meg har sine meninger om dette og jeg ikke vil skuffe noen. Men igjen, s er jeg ndt tenke p hva som er best formeg.Jeg har tenkt veldig mye p det i det siste - om jeg skal begynne p vgs neste r eller ikke. Jeg har hrt mye p hva andre rundt meg mener, og selvflgeligbrjeg jo g vidergende, men sannheten er at jeg ikke klarer det. Skolen suger all livsgnisten ut av meg, og jeg orker ikke mer.

Jeg fler jeg trenger finne ut hvem jeg er fr jeg fortsetter videre med livet mitt. Jeg trenger litt tid til puste og bare finne ut hva jeg lever for og jeg vet at skolen str i veien for det. Det er kanskje tidlig tenke p slikt allerede, men jeg m ta valget i mars, s det er kanskje ikke s tidlig allikevel. Kanskje er jeg helt ute p ville veier og hres ut som den idioten som vurderer droppe frste ret p vgs, men jeg fler, i hvertfall n, at det hadde vrt det mest riktige.

X

Marika

  • 03.09.2015 kl. 21:15

13 lange trappetrinn

Jeg fr ikke puste. Panikkanfall. Puten er vt av trer og svette. Selvom det allerede er helt mrkt i rommet, s virker alt s mye mrkere. Jeg sovner endelig, fr jeg vkner igjen. Jeg klarer ikke kle p meg. Klrne som jeg fant fram i gr kveld ligger der, men jeg klarer ikke ta de p meg. Jeg er trtt, jeg har vondt og n, skuffet. Trappene opp fles lengre en vanlig. 13 lange trappetrinn. Jeg telte. Jeg m fortelle at jeg ikke klarer g p skolen. At jeg ikke klarer kle p meg. Jeg hater det.

  • 14.07.2015 kl. 02:03

A place where I can feel lost

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Hvor skal jeg starte? Jeg har stirret p denne skjermen i minst femten minutter n, men fortsatt ikke klart f ut noen ord. Jeg har noe p hjertet. Jeg har noe jeg vil si, men jeg skjnner ikke helt hvordan jeg skal sette ord p det uten hres ut som jeg er helt gal.

Livet er en berg -og dalbane. Noen ganger gr det oppover mens andre ganger gr det nedover. Akkurat n er jeg et sted i midten, men jeg kan falle ned nr som helst. Det er s mye jeg nsker gjre, ting jeg vil oppleve og ting jeg vil si som jeg ikke har muligheten til. Jeg vil leve. Jeg vil kjenne vinden i fjeset nr jeg gr ut dren. P en mte s fler jeg at verden venter p meg, uansett hvor dumt det hres ut. Jeg fler det er meningen at jeg skal vre et annet sted. Jeg vil hjelpe og bidra, men er lst til skolebenken i fire r til. Det knyter seg i magen nr jeg skriver det, og klumpen i halsen blir bare strre og strre. Jeg fr lyst til grte. Jeg hater skolen mer enn alt p jord. Det er noe jeg tror mange ungdommer er enig i, men jeg fler jeg at mitt hat for skolen er p en annen mte. Jeg er redd for skolen, p samme mte som jeg er redd for mrket og redd for mte nye mennesker.

Det er rart hvordan jeg kan le og smile, mens med en gang lysene slukkes er jeg der igjen - i sengen min med trer som renner ned over kinnene mine mens jeg stirrer ut i mrket. Jeg fler jeg ikke hrer hjemme her. Jeg har s reiselyst. Jeg trenger oppleve noe nytt for forst livet. Jeg vil dra et sted hvor jeg kan fle meg helt fortapt. For jeg tror p nettopp det, at man ikke finner seg selv fr man har mistet seg helt. Det er en vondt flelse som ikke kan beskrives.

Jeg er s sliten. Sliten av vre her, sliten av tenke p hvor mye jeg ikke vil vre her. Det er 34 dager igjen til skolestart, og bare tanken gjr at jeg fr lyst forsvinne. Folk tar meg ikke serist nr jeg sier jeg vil vekk, og det forstr jeg godt. Men jeg tror det er vanskelig for folk forst hvor mye jeg faktisk mener det jeg sier.Alt jeg nsker er bare forsvinne for en liten stund. Fle meg litt fortapt fr jeg finner ut hvem jeg egentlig er. <3

" I don't want to learn in a classroom anymore. I want to travel and talk to people and learn that way. I want to learn as I go, gathering knowledge and not being rigorously tested on it. I don't want to lose passion in the things I like because of the worry of exams. I want to be fuelled by snippets of knowledge I gain from people and be inquisitive. School has stolen my passion for the things I'm interested in and I hate it for that."

-Anonymous

  • 12.07.2015 kl. 02:37

Fri som en fugl

Jeg fr ikke sove, men for engangs skyld s gjr det ingenting. Akkurat n er det helt greit stirre i det hvite taket. Jeg kjenner flelsen av frihet. Det er den flelsen jeg alltid fr nr jeg kommer ut hit, p hytten. Jeg legger fra meg alt jeg har av bekymringer, stress og tanker. Vinden som uler utenfor vinduet fr meg til smile. Det er rart tenke p hvor mye liv det er der ute. Fugler, insekter og s utrolig mye mer. Det er helt fantastisk.

Jeg har pakket meg godt inn i dynen, med snytepapiret i ene hnden. Forkjlet tror jeg, men akkurat n gjr det ingenting. Det er ingenting som plager meg n, ikke engang edderkoppen som henger nede ved sengekanten eller pappa som snorker i naborommet.

Jeg tenker p fuglene som synger s fint om morgenen. Jeg gleder meg til vkne. En dag skal jeg vre like fri som dem.

God natt.

  • 09.07.2015 kl. 01:09

BLI KJENT MED NYE MENNESKER



mte nye mennesker er vanskelig, og jeg er sikker p at mangen kjenner seg igjen. Noen ber meg om bare hoppe i det, men s enkelt er det ikke for meg. mte nye mennesker innebrer s utrolig mye mer. Det er en utfordring. Jeg fr en klump i magen som vokser jo mer jeg tenker p det. Jeg fr panikk og en enorm hodepine. Jeg forbereder hva jeg skal si, hvordan jeg skal g, hva jeg skal gjre og alt blir bare unaturlig. Jeg klarer ikke vre meg selv rundt nye mennesker og det er et stort problem for jeg vil jo selvlgelig ikke framst som en person jeg ikke er. Jeg fr meldinger av folk som spr om vre med meg, men jeg har blitt veldig flink til utsette og til slutt blir det aldri noe av. Jeg er redd for si nei, og det er s kjipt alltid vre den som avlyser eller utsetter. Folk som nsker bli kjent med meg, men s skyver jeg dem bare bort. Jeg fler meg s liten og dum.

Jeg blir s utrolig frustrert, spesielt nr det er personer jeg virkelig nsker bli kjent med. Men ting skal visst ikke vre lett, haha! Det var dagens "rett fra hjerte" innlegg. Mtte bare f det ut. :) God natt.

  • 17.04.2015 kl. 23:29

Alene i et rom fullt av mennesker

Har du noen gang opplevd fle deg alene i et rom fullt av mennesker, at det bare er deg og tankene dine som eksisterer? Eller at du er tilstede bare for vre tilstede. Har du du noen gang satt i et rom uten f med deg noe av det som skjer rundt deg, og flt deg mer dd enn levende?

Snn er det n. Jeg gr rundt med alle disse tankene i hodet mitt 24/7, og jeg er s lei. Jeg skjnner ikke hvorfor jeg gidder skrive dette innlegget engang, haha. Jeg fler jeg har to personer inni meg, og jeg kan g fra ha masse energi vre superglad til sitte p rommet med lyset av og trer i ynene p 1,2,3. Det er s merkelig, og ikke minst slitsomt. Jeg fler meg alene. Det er ikke fordi jeg ikke har venner som sttter meg, men det er den tanken av at ingen noensinne vil forst hvordan jeg har det. Ingen vil noen gang forst hvordan akkurat jeg opplever det. Jeg forstr det ikke selv engang, og det er s vanvittig frustrerende.

Nr jeg legger meg om kvelden gruer jeg meg til morgendagen. Det er s vondt - vite at jeg er ndt til komme meg gjennom denne dritten enda en dag. og jeg er for feig til fortelle noen hvordan jeg har det. Og jeg vet at ingen vil forst uansett. Men det er min feil, for jeg lar ingen forst. Jeg lar ikke meg selv forst. Helt rlig er jeg usikker p om jeg vil. Hver dag prver jeg overbevise meg selv om at jeg har det bra. Men hver kveld faller alt tilbake p meg. Jeg angrer p valgene jeg har tatt, bekymrer meg for morgendagen og grter meg selv i svn til jeg vkner i et hav av trer. Jeg str i speilet hver morgen forteller meg selv "Marika, i dag skal du smile. P ordentlig" og jeg vil virkelig, men det er s vanskelig. S utrolig vanskelig. Det er som om det sitter en skapning p ryggen min, som drar ut alt jeg har av energi og motivasjon. Jeg har supergode venner og en fantastisk familie, det skal sies. Men det er dessverre ikke alltid like lett for dem hjelpe meg, nr jeg ikke kan hjelpe meg selv engang.

S hodet mitt er stappfullt om dagen, og jeg kjenner jeg egentlig er ganske forbanna. Rett og slett. Jeg er forbanna fordi jeg skuffer gang p gang. Jeg har vrt gjennom s mye, s jeg burde klare finne motivasjonen til komme meg gjennom dette ogs. Men det viser seg og ikke vre s lett. Jeg har alltid flt meg sterk psykisk, men n fler jeg meg ikke annet enn svak. Jeg fler meg 300kg tung nr jeg str opp av sengen om morgenen, og det siste jeg vil er dra p skolen. Og bare tenke p skolen gjr meg nervs. Nr jeg sitter i klasserommet, p plassen min helt framst med dren og ser rundt p de andre som prater og ler sammen -da fler jeg meg alene. Alene i et rom fullt av mennesker. Men igjen, det er ikke fordi det det er folk som ikke gidder prate med meg, men jeg lukker mennesker ute. Jeg ser meg rundt og vet at ingen forstr.Jeg puster, men jeg fler meg mer dd enn levende.

Hodet mitt bryr seg bare mindre og mindre om det som hender rundt meg, og jeg fler meg rett og slett helt tom, samtidig som jeg har alle disse rare tankene i hodet. Noen ganger virker det som om livet mitt er en lgn, for det er ikke snn jeg er. Dette er ikke meg. Jeg lengter tilbake til den positive og gledes spredene jenten jeg var for noen r siden. Jeg kunne nske det ikke fantes noe slikt som skole syv dager i uken, haha. Jeg vil vekk, oppleve nye ting og fle meg fri. Jeg er bare femten, s jeg har mye tid foran meg, men jeg hater vente. Jeg tror det jeg prver si er at jeg vil leve. Jeg trenger fle at jeg lever. For meg er det ikke nok bare eksistere.

En dag skal jeg fle meg levende igjen. Den dagen skal jeg smile, og trene kommer til renne nedover kinnene mine. Ikke fordi jeg er sliten og lei, men fordi jeg er glad.



  • Marika Bentzen

    Mitt navn er Marika Bentzen, jeg er 15 r og kommer fra Bergen. En gammel sjel i en ung kropp som fortsatt prver finne min plass her i verden. Flg bloggen min for lese om livet mitt, helt upyntet.


    KONTAKT


    marikabentzen@hotmail.com

    Sk

    Bla i bloggen


    Bloggdesign

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
    hits