• 27.04.2015 kl. 08:43

Detaljer

- Details - 


God morgen! Ingenting er bedre enn å våkne av fuglene som kvitrer og solen som skinner inn gjennom sprekkene på persiennen i vinduet. Det er en ny uke, og en dag nærmere sommerferie. Det er helt ærlig det eneste som får meg til å gå framover om dagen. Jwg drar til Spania med Amalie i slutten av juni, og jeg gleder meg noe helt enormt. En uke med bestevenninnen, i et annet land med en liten pause fra alt som foregår her hjemme. Om bare sommerferien kunne kommet med en gang! 

Jeg skal slutte å drømme meg bort nå, og heller komme tilbake til virkeligheten. Jeg skal straks til legen, og det er derfor jeg ikke sitter på skolepulten i dette øyeblikket. Men etter legen blir det skole, trening og oppsamling av krefter til en ny dag. Jeg skjønner ikke engang hvorfor jeg skriver hva jeg skal gjøre idag, for det er så lite interessant som det bare kunne blitt. Vi snakkes senere! Klem

  • 26.04.2015 kl. 20:07

Jeg er tilbake!

 



Jeg har bestemt meg for å begynne med bloggingen igjen! Jeg trives med blogg, for da har jeg alltid noe å bryne meg med. Hvis jeg bruker tid på blogging og å ta bilder, så har jeg noe å gjøre på - som er veldig bra for meg. Få tankene på litt andre ting rett og slett. Så jeg gleder meg til å begynne med daglige oppdateringer igjen, og kanskje inspirere noen av dere der ute! Klem




  • 17.04.2015 kl. 23:29

Alene i et rom fullt av mennesker

 

Har du noen gang opplevd å føle deg alene i et rom fullt av mennesker, at det bare er deg og tankene dine som eksisterer? Eller at du er tilstede bare for å være tilstede. Har du du noen gang satt i et rom uten å få med deg noe av det som skjer rundt deg, og følt deg mer død enn levende?

 

Sånn er det nå. Jeg går rundt med alle disse tankene i hodet mitt 24/7, og jeg er så lei. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg gidder å skrive dette innlegget engang, haha. Jeg føler jeg har to personer inni meg, og jeg kan gå fra å ha masse energi å være superglad til å sitte på rommet med lyset av og tårer i øynene på 1,2,3. Det er så merkelig, og ikke minst slitsomt. Jeg føler meg alene. Det er ikke fordi jeg ikke har venner som støtter meg, men det er den tanken av at ingen noensinne vil forstå hvordan jeg har det. Ingen vil noen gang forstå hvordan akkurat jeg opplever det. Jeg forstår det ikke selv engang, og det er så vanvittig frustrerende. 

 

Når jeg legger meg om kvelden gruer jeg meg til morgendagen. Det er så vondt - å vite at jeg er nødt til å komme meg gjennom denne dritten enda en dag. og jeg er for feig til å fortelle noen hvordan jeg har det. Og jeg vet at ingen vil forstå uansett. Men det er min feil, for jeg lar ingen forstå. Jeg lar ikke meg selv forstå. Helt ærlig er jeg usikker på om jeg vil. Hver dag prøver jeg å overbevise meg selv om at jeg har det bra. Men hver kveld faller alt tilbake på meg. Jeg angrer på valgene jeg har tatt, bekymrer meg for morgendagen og gråter meg selv i søvn til jeg våkner i et hav av tårer. Jeg står i speilet hver morgen å forteller meg selv "Marika, i dag skal du smile. På ordentlig" og jeg vil virkelig, men det er så vanskelig. Så utrolig vanskelig. Det er som om det sitter en skapning på ryggen min, som drar ut alt jeg har av energi og motivasjon. Jeg har supergode venner og en fantastisk familie, det skal sies. Men det er dessverre ikke alltid like lett for dem å hjelpe meg, når jeg ikke kan hjelpe meg selv engang.

Så hodet mitt er stappfullt om dagen, og jeg kjenner jeg egentlig er ganske forbanna. Rett og slett. Jeg er forbanna fordi jeg skuffer gang på gang. Jeg har vært gjennom så mye, så jeg burde klare å finne motivasjonen til å komme meg gjennom dette også. Men det viser seg og ikke være så lett. Jeg har alltid følt meg sterk psykisk, men nå føler jeg meg ikke annet enn svak. Jeg føler meg 300kg tung når jeg står opp av sengen om morgenen, og det siste jeg vil er å dra på skolen. Og bare tenke på skolen gjør meg nervøs. Når jeg sitter i klasserommet, på plassen min helt framst med døren og ser rundt på de andre som prater og ler sammen -da føler jeg meg alene. Alene i et rom fullt av mennesker. Men igjen, det er ikke fordi det det er folk som ikke gidder å prate med meg, men jeg lukker mennesker ute. Jeg ser meg rundt og vet at ingen forstår. Jeg puster, men jeg føler meg mer død enn levende.

 

Hodet mitt bryr seg bare mindre og mindre om det som hender rundt meg, og jeg føler meg rett og slett helt tom, samtidig som jeg har alle disse rare tankene i hodet. Noen ganger virker det som om livet mitt er en løgn, for det er ikke sånn jeg er. Dette er ikke meg. Jeg lengter tilbake til den positive og gledes spredene jenten jeg var for noen år siden. Jeg kunne ønske det ikke fantes noe slikt som skole syv dager i uken, haha. Jeg vil vekk, oppleve nye ting og føle meg fri. Jeg er bare femten, så jeg har mye tid foran meg, men jeg hater å vente. Jeg tror det jeg prøver å si er at jeg vil leve. Jeg trenger å føle at jeg lever. For meg er det ikke nok å bare eksistere.

 

En dag skal jeg føle meg levende igjen. Den dagen skal jeg smile, og tårene kommer til å renne nedover kinnene mine. Ikke fordi jeg er sliten og lei, men fordi jeg er glad.

 

 



  • 17.04.2015 kl. 19:28

NEW MAKEUP

IMG_8458

Jeg har aldri vært noe flink med sminke, og helt ærlig er det vel egentlig det siste jeg vil bruke penger på. Men når jeg dro til London bestemte jeg meg for å prioritere sminke, istedenfor klær. Så mange av pengene ble brukt på litt ny sminke, og nå er jeg ganske fornøyd, selvom jeg gjerne ville kjøpt meg klær istedenfor, haha. Siden jeg har null peiling på sminke, måtte jeg bare satse på et merke jeg ville prøve, så da gikk jeg for Smashbox som var det første merket jeg fikk øye på da jeg satt foten inn på boots. Det var også en super hyggelig dame som testet foundationen på meg, og hjalp meg med å finne riktige farger på de forskjellige produktene så da måtte jeg nesten kjøpe det der. Men som sagt, jeg er fornøyd med den nye sminken, og føler stor forskjell fra det jeg har brukt av sminke tidligere. Tommel opp!

(PS legg merke til hvor mange ganger jeg nevnte ordet sminke i avsnittet over)

IMG_8456

Alt fra smashbox utenom øyenbrynspalett (?) som er fra Sleek. Jeg liker dette øyenbrynssettet veldig godt, så det har allerede blitt mye brukt! Solbriller fra primark om noen skulle lure.

IMG_8460

Før vi dro til London kjøpte mamma real techniques powder brush til meg. Det er verdens deiligste børste, og jeg har planer om å kjøpe hele settet fra real techniques. Ecotools børstene kjøpte jeg i London, og jeg er superfornøyd med de. For en som ikke kan med sminke, så hjelper det å ha gode børster! Og endelig fikk jeg også kjøpt med meg en ?ny? parfyme hjem. Har brukt versace parfymen i to-tre år nå, og jeg tror ikke jeg kommer til å bytte med det første. Jeg har faktisk vært på jakt etter en annen parfyme, men jeg syns det er vanskelig å finne en jeg liker, så da er det mye lettere å bare hive denne i handlekurven hver gang.

IMG_8471

Og til slutt; I det siste har jeg lagt godt merke til at sminken sprekker på huden min, så jeg gikk til innkjøp av en ny fuktighetskrem fra hth før jeg reiste. Jeg sliter skikkelig med tørr hud for tiden, og jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal bli kvitt det. Jeg har hørt at det kan hende det bare er fordi det er vinter, men det må da være noe som hjelper? Jeg har brukt denne kremen i litt over en uke, og jeg merker litt forskjell, men jeg har troen på at det finnes noe bedre for tørr og sensitiv hud. Er det noen av dere som har tørr hud, og kanskje et godt tips til en god krem som funker? Da hadde jeg blitt superglad. Xx

  • Marika Bentzen

    Mitt navn er Marika Bentzen, jeg er 15 år og kommer fra Bergen. En gammel sjel i en ung kropp som fortsatt prøver å finne min plass her i verden. Følg bloggen min for å lese om livet mitt, helt upyntet.


    KONTAKT


    marikabentzen@hotmail.com

    Søk

    Bla i bloggen


    Bloggdesign

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
    hits