• 25.10.2015 kl. 23:37

'DE KJEKKE UNGDOMSRENE'

Skole. Det verste ordet noensinne. I snart ti r har jeg gtt p skole, jeg har sittet p rven hver eneste dag, blitt tvingt til jobbe med masse ting jeg ikke har bruk for. Masse meningslse ting, som vi ikke engang vet om er sanne. For hva som skjer? Jeg sitter i klasserommet som jeg snart har hatt i tre r, foran meg str lreren min prater om alt og ingenting. Ting jeg ikke vil vite, ting jeg ikke trenger vite. Med en gang jeg tar foten ut av skoledren og er p vei hjem er alt dette glemt. Alt jeg skulle ha lrt de seks timene jeg har satt p rven er borte. Det gr inn det ene ret og ut det andre. Enkelt og greit.

Skolen har tatt fra meg s mye mer en det den har gitt meg. For hva har skolen gitt meg egentlig? Annet en trtte morgener, trer, mobbing og smerte i hele kroppen? Ingenting. Ikke en eneste ting. Hva skal jeg svare nr jeg fr barn og de lurer p hva jeg gjorde nr jeg var liten? Skal jeg fortelle de at jeg satt vken til midt p natten grt p grunn av en vanskelig lekse, eller en framfring jeg gruet meg til? Det blir s feil. Hvor er de 'kjekke ungdomsrene' alle snakker s mye om?



Kroppen min bobler av frustrasjon. For jeg drar p skolen, jeg gjr som jeg fr beskjed om og jeg prver virkelig alt jeg kan for komme meg gjennom dagen. Men har jeg noe valg? Det er nettopp det jeg ikke har. Hver dag er jeg ndt til gjre oppgaver, jeg m lese hyt for klassen eller kjempe meg gjennom gymtimene som jeg virkelig hater. Gymtimene som er en stor del av angsten min. Og alt det bare fordi noen ber meg om gjre det. Det er s surt. S forbanna bittert.

Akkurat n ligger jeg i sengen. Jeg burde lagt meg til sove, men jeg hater tanken av at jeg m vkne igjen om tte timer fordi jeg skal p skolen. Skolen tar fra meg all livsgnisten, og det er ingenting jeg kan gjre med det.

  • 15.10.2015 kl. 00:33

HVEM ER JEG

Det er s mye jeg har i hodet, s mye jeg vil fotelle. Men som vanlig, s kommer det ingenting ned p papiret. Tankene mine er over alt om dagen, og uansett hvor fin dagen har vrt s sitter jeg alltid igjen med en forferdelig flelse inni meg.

En flelse som ikke kan beskrives. Det m fles, men det unner jeg ingen. Jeg fler meg s tom, men har samtidig s mye jeg vil sette ord p. Jeg ligger godt pakket under dynen, lyset er sltt av og alt er helt mrkt. Det er rart tenke p hvor mange hemmeligheter disse fire veggene p rommet mitt skjuler. Noen fine, noen morsomme, men aller mest vonde.



Jeg lurer p hvem jeg er. Det er noe jeg tenker ekstremt mye p. Jeg er drittlei av vre den sjenerte jenten som aldri sier noe eller blir med p ting. Nr jeg er s stille s fyller folk stillheten min med sin egen tolkning. De danner sine egne historier. Historier som jeg veldig sjeldent har valgt selv, som betyr at disse historiene ikke er ekte. Jeg hater mer enn alt ikke trre snakke med nye mennesker, men det er ikke noe jeg har valgt selv.

Jeg vet ikke om jeg vil vre den jenten som pynter seg hver dag og gr gjerne med litt finere klr eller hun som har litt mer rocka stil og ikke har noe imot en drlig hrdag. Kanskje er jeg ingen av delene? Vil jeg kanskje vre hun som gr i joggedress hver dag, med sminken fra grsdagen og hret i en rotete hrdott? Jeg er et strre sprsmlstegn enn noen gang. Aldri hadde jeg trodd at det skulle bli s vanskelig finne meg selv.



Jeg trodde det var s tidlig som i barnehagen man fant ut av slikt. Er det ikke da du finner ut om du liker rosa eller bltt? Jeg fler jeg er 1000 forskjellige mennesker i en person. Jeg aner ikke hva jeg vil, hvor jeg skal eller om jeg kommer meg opp fra sengen imorgen.
  • 03.10.2015 kl. 18:02

HVERT ENESTE SEKUND


For millioner av jenter verden over er skolehverdagen et mareritt.Hvert enestesekund blir fire jenter utsatt fortrakassering, vold og overgrep p skolen eller skoleveien. Overgriperne er medelever, lrere og menn i lokalmiljet. Jeg kjenner jeg det bobler inni meg av sinne og frustrasjon. Det er p ingen mter greit at jenter skal vre redd for g ut dren i frykt om bli trakassert. Pingen mter. Skam gjr at mange av disse utsatte jentene er redde for fortelle om hva de har blitt utsatt for. Ofte ogs p grunn av at de vil beskytte familiens re, og at de frykter straff. Tenk holde p noe slikt inni seg uten trre fortelle det til noen. Den flelsen m vre s forbanna urettferdig. Og det er ikke greit i det heletatt. Det er s langt ifra greit som man kommer.Lover som skal hindre overgrep mot jenter brytes fire ganger i sekundet, hvor sinnsykt er ikke det?



Konsekvensene av dette er at mange jenter slutter p skolen.Og uten fullfrt utdanning er det vanskelig skape en trygg fremtid. Jeg syns det er s feigt - at personer kan delegge en jentes liv p den mten. alltid mtte vre redd for g til eller fra skolen. vre redd for vre p skolen. I klasserommet, i korridorene eller til og med p busstoppene.

I r setter Plan skelys p denne grusomme praksisen som foregr i det skjulte. I jenteaksjonen 2015 vil vi vise og fortelle hva jenter utsettes for av trakassering og vold, og slik skal vi pne verdens yne for hvor brutal virkeligheten er for jentene som rammes.

N kan DU bidra til forsvare jentenes rettigheter ved g inn p minlov.no og med et enkelt tastetrykk vedta Min lov. (Eller du kan vedta Min lov ved trykke p knappen i boksen under).

#minlovblogg


  • Marika Bentzen

    Mitt navn er Marika Bentzen, jeg er 15 r og kommer fra Bergen. En gammel sjel i en ung kropp som fortsatt prver finne min plass her i verden. Flg bloggen min for lese om livet mitt, helt upyntet.


    KONTAKT


    marikabentzen@hotmail.com

    Sk

    Bla i bloggen


    Bloggdesign

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
    hits